– Jeg begynte i Skatteetaten i 2007. Jeg hadde et nokså standard inntrykk av etaten, at det kanskje var litt traust, men så møtte jeg de som faktisk jobbet med IT her. Jeg fikk bekreftet fort at her skjedde det veldig mye spennende, og ikke minst at det var et veldig godt arbeidsmiljø, der alle var imøtekommende og hjelpsomme.
Dette sier IT-arkitekten Espen Søgård Paaby, som altså har jobbet i etaten i 17 år. Han forteller veldig gjerne om sin reise innen i Skatteetatens IT-divisjon, de mange arbeidsoppgavene han har hatt i løpet av de årene, og sitt arbeid med digitalisering og offentlig IT i afrikanske land.
– Jeg begynte rett fra studiet, som trainee. Det var et toårig program, og jeg fikk lov til å rullere i forskjellige grupper i avdelingen. Så jeg fikk testet meg i ulike fagområder, og kunne vurdere hva som var mest spennende for meg.
Espen valgte å starte med infrastruktur, og omtrent samtidig satte etaten i gang en større moderniseringsprosess innen IT.
– Jeg gikk raskt inn i Aurora-prosjektet, som etablerte den interne utviklingsplattformen vi bruker den dag i dag. Jeg var med og satte opp den første versjonen av den. Det var et paradigmeskifte for oss, alt vi holdt på med før var stormaskiner, PL/SQL og Oracle-systemer, så skulle vi plutselig begynne med Java og objektorientering. Det var radikalt annerledes, og et stort skifte internt.
Espen forklarer at det ble gjort en del kloke valg i løpet av denne moderniseringsfasen, som etaten er fornøyd med den dag i dag.
– Jeg jobbet med dette prosjektet fra 2009 til 2012, og over tid endret jeg også fokus fra prosjektleder til arkitekt.
– Per i dag er jeg arkitekturkoordinator og segmentarkitekt. Vi har så mange systemer at vi må dele dem inn i ulike segmenter for å følge dem opp på en forsvarlig måte. I tillegg til dette jobber jeg også med IT-strategisk rådgivning mot ledelsen. Vi ser blant annet på migrering til sky, der vi må ta en del valg.
– Vi har besluttet at vi bygger nye systemer i sky, men vi har mange eksisterende systemer on premise, og vi må finne ut om, og da eventuelt hvordan, vi skal migrere disse til skyen. Dette er en stor og spennende oppgave, sier han.
Espen sier at han har i løpet av de 17 årene i Skatteetaten endret jobbeskrivelse 4-5 ganger. Dette takket være ledere som støtter og oppmuntrer til utvikling og endring. Espen presiserer at det er opp til hver enkelt å velge hva slags reise de ønsker:
– Hvis du er på, nysgjerrig, og ønsker å prøve nye ting og ta ansvar, er dette et veldig bra sted å få oppgaver som gir deg det ansvaret. Med litt initiativ er det gode muligheter til å flytte på seg internt. Vi driver jo med alt - datasenter, nettverk, systemutvikling, vedlikehold, datavarehus, sikkerhet, websider - nevn én teknologi, så har vi den.
Espen er imidlertid ikke bare opptatt av arkitekturarbeidet internt i Skatteetaten. Han er også involvert i etatens bistandsprogram i samarbeid med NORAD, der etaten stiller opp med fagkompetanse for å inngå samarbeid med utvalgte utviklingsland.
– Det er NORAD som stiller med finansiering av programmet, men de har ikke fagressursene. Digitalisering og offentlig IT har de siste årene seilet opp som ett av flere aktuelle temaer å samarbeide med andre land om. Konseptet er at vi kommer med kompetanse, og setter de landene i stand til å ha egen IT-kapasitet.
Espen forklarer at det begynte å komme forespørsler om denne type samarbeid i 2019, blant annet fra Nepal og Ghana, og at han meldte seg som interessert til å bidra.
– Ting tok litt tid, og til slutt reiste vi til Ghana i februar 2020 for å møte folkene som jobbet med IT hos skattemyndighetene der. Men det ble med ett besøk, så ble verden stengt ned på grunn av COVID, forteller han.
Programmet ble deretter satt i stor grad på pause frem til sommeren 2021, da det kom en ny henvendelse fra Zanzibar.
– Jeg reiste dit mot slutten av 2021, og først fra februar 2022 løsnet det ordentlig for prosjektet. I etterkant har jeg vært i Afrika åtte-ni ganger på relativt kort tid, i hovedsak Zanzibar, Rwanda og Kenya.
Samarbeidet baserer seg på en overordnet vurdering av hva som er behovene, hva som er potensialet, og hva landene trenger. Det er viktig å finne ut hvor den norske Skatteetaten har kompetanse som matcher behovene til landene.
– Vi undersøker hva de ønsker å samarbeide om på det faglige, og hva som er vår kapasitet. De har mange flinke folk, men er ofte presset på tid og ressurser. Så vi kan ikke dekke alle behovene, men det som er viktigst, sier Espen.
Prosessen har gjerne vært innledet med å få sendt over dokumenter på forhånd, med forretningsstrategi og organisasjonsstruktur, og en liste over innledende spørsmål.
– Ting blir nesten aldri som planlagt når vi er på besøk. Det er egentlig ikke noe vits i å bruke mye tid på å etablere en detaljert agenda. Det er bedre å sette opp generelle fagbolker vi må gjennom. Disse er enklere å flytte rundt på, og gir mer fleksibilitet. De afrikanske landene er ofte mer hierarkiske, det kan hende at fagfolkene ikke dukker opp i møtene våre, fordi de plutselig får beskjed om å prioritere noe annet. Slike kulturforskjeller måtte vi bare bli vant til. Dette gjør det særlig viktig med toppleder-forankring hos samarbeidspartnerne.
Espen forteller at det er Rwanda Skatteetaten har hatt mest samarbeid med.
– Status der er ikke så ulik oss. De har mange av de samme ideene som vi har når det gjelder IT relatert til offentlig forvaltning, men de ligger ca. 10 år bak oss. De har i utgangspunktet mange nok mennesker til å drifte effektivt, samtidig som de er en god del mindre, slik at de er mindre byråkratiske enn større organisasjoner som for eksempel Kenya.
– Alle landene vi besøkte har noen av de samme utfordringene. Et eksempel er at de sliter med Oracle-lisenser, og prøver å komme seg videre fra dem. Dette er en runde vi har vært gjennom, og hvor vi har mye å dele.
Han nevner at en av de større forskjellene er nettopp at Skatteetaten bygger flere av systemene sine selv, mens i afrikanske land er det nesten alltid standardsystemer eller skreddersøm utviklet av en leverandør som er i bruk.
– Vi synes ikke nødvendigvis det er optimalt, og kan dele det perspektivet med dem, eventuelt hvilke forutsetninger som da bør gjelde, sier IT-arkitekten.
Prosjektet har ført til flere tydelige resultater. Espen nevner nye nettsider for skattemyndighetene i Rwanda, forenklet prosess for omregistrering av biler i Rwanda, der det ble eliminert mange unødvendige, byråkratiske steg, eller et nytt system for kjøp og salg av varer som tok hensyn til skatt på Zanzibar.
– Det er også fokusert mye på intern kultur i IT-avdelingene, for eksempel hvordan jobbe mer smidig, og hvordan få forretning og IT til å snakke bedre sammen. Det er mye silo-problematikk i Rwanda, men de jobber med å løse det, forteller Espen.
Han presiserer at læring går begge veier, og den norske Skatteetaten har tatt med seg flere verdifulle erfaringer hjem.
– Vi har lært mye om hvordan man håndterer endring og usikkerhet. Hvordan å ikke bli stresset når det skjer store endringer underveis. Viktigheten av god og tydelig kommunikasjon. Det er noe vi har tatt med oss internt gjennom ulike fagmiljøer. I tillegg setter det virkelig vår situasjon som skatteetat i Norge i perspektiv.
– Ikke minst ser vi at mange av de afrikanske landene er langt fremme på andre områder enn det vi er. I Kenya har de kommet veldig langt når det gjelder håndtering av moms og toll, særlig knyttet til grensepasseringer. De var også et av de første landene som fikk mobilbetaling, helt tilbake i 2007. Det fungerer selv uten internett-tilgang og smarttelefon. Zanzibar har også lang erfaring med turistskatt, som jo er noe som er begynt å diskuteres i Norge.
Espen konkluderer med at hans reise i Skatteetaten har gitt han en rekke uvurderlige erfaringer, og det er en arbeidsplass han kan anbefale uten forbehold.
– Det er en totalpakke som er det viktigste for meg. Det er viktig å kunne gjøre noe som er gøy, som man får glede av, og ikke minst hele tiden kunne utvikle seg. Her er det et veldig godt arbeidsmiljø, muligheter for å justere kurs underveis og prøve litt forskjellige ting. Det er nok ikke så mange andre arbeidsplasser som kan tilby denne totalpakken, avslutter IT-arkitekten.
