Generativ AI kan endre hvordan det offentlige jobber. Dette teamet står i aller første rekke

– Vår ambisjon er å teste ut nye ting relativt fort. Å kunne snekre nye ting i skyen. Vi har opprettet et innovasjonsteam der hensikten er å kunne eksperimentere og tenke nytt, sier Sverre Eiring, overingeniør i Skatteetaten.

Skatteetaten har for lengst etablert et stort IT-miljø, som er langt fremme når det gjelder teknologisk utvikling. Det legger inn mye ressurser i å gjøre de offentlige tjenestene robuste og mest mulig brukervennlige.

Teknologien utvikler seg imidlertid i rasende fart, og det dukker opp stadig nye verktøy og nye muligheter. Ikke alle disse er gjennomtestet nok til å kunne tas i bruk av det offentlige med det første, men det finnes faktisk et miljø i Skatteetaten, hvis jobb er å teste ut nyvinninger og finne ut om de egner seg for bredere bruk. Og om de kan benyttes for å levere bedre tjenester.

Spennende, nye muligheter

Kort fortalt: Det overordnede målet til innovasjonsteamet er å undersøke hvilke teknologiske verktøy og muligheter det finnes i skyen, som gjør at etaten kan tilby brukere bedre produkter og bedre tjenester.

Se for deg at du tar kontakt med veiledere hos Skatteetaten, og underveis i samtalen blir den automatisk transkribert, aktuelle spørsmål blir plukket ut og analysert av kunstig intelligens, som i sanntid slår opp fakta i offentlige databaser, og på denne måten får veilederen støtte til å gi deg endra bedre og mer effektiv hjelp.

Fremveksten av generative AI-modeller, og underliggende teknologier som kan brukes i forskjellige sammenhenger, har vært en stor driver for innovasjonsteamet de siste månedene. For å kunne jobbe trygt med dette, har teamet fått en såkalt sandkasse:

– Sandkassen er adskilt fra resten av plattformen til Skatteetaten, og fra alt som har med skarp data å gjøre. I denne sandkassen kan vi boltre oss som vi vil, og ikke bekymre oss over at endepunktene til OpenAI (foretaket som jobber med kunstig intelligens) befinner seg et annet sted enn i Norge.

Sverre forteller at teamet er nytt, og fremgangsmåtene er nye. 

– Vi har brukt mye tid på å finne ut hvordan vi skal gjøre ting. I utgangspunktet var det snakk om å ha sprinter på en eller to måneder, der vi tester ut et nytt konsept, og ser hva det kan brukes til. Vi har hatt flere sånne sykluser. Nå siden mars har vi bare jobbet med AI og ChatGPT, siden det er en revolusjonerende teknologi. Vi støtter divisjoner i etaten for å finne ut hva slags teknologi som kan brukes av dem, og om vi kan lage noe som kan gi gevinster.

Vil gjøre det offentlige bedre tilgjengelig for alle

Innovasjonsteamet har blant annet jobbet mye med brukerdialog. Brukerdialog har ansvaret for kommunikasjon med enkeltpersoner og bedrifter som har spørsmål om skatt og relaterte temaer.

Bruk av tale til tekst er et av konseptene som kan gjøre hverdagen til brukerdialog enklere på sikt.

– Skatteetaten har i mange år arrangert sommerprosjekter, der mye av fokuset har vært å teste ut maskinlæringsmodeller og finne ut hva de kan brukes til. De har tidligere laget en demo for brukerdialog der man kan søke på data internt i etaten, bruke AI til å optimalisere søket, lage korte sammendrag og presentere det til brukerveiledere, sier Sverre.

– Vi i innovasjonsteamet har tatt opp denne tråden, og fortsatt med det. Vi har jobbet mer med tale til tekst, blant annet finnes det modeller i Microsoft Azure som kan brukes til å gjenkjenne samtaler og få dem over i tekstformat, og nå har vi også GPT som et verktøy.

Kunstig intelligens i full sving

Sverre og teamet har laget en pilot som foreløpig ikke fungerer i sanntid, men som klarer å slå opp offentlig tilgjengelig informasjon og generere svar som en veileder kan bruke. Det er klart at dette er et testprosjekt som ikke får bruke alt av data, men poenget er å bevise at dette er noe som kan brukes på sikt. Og mulighetene er der:

– Vi kan benytte oss av alt som Azure har å by på. OpenAI og Azure har ferdigtrente modeller, og vi kan bruke dem uten å måtte trene dem opp selv.

Det er mange faser en slik utvikling må gå gjennom før det tas i bruk, ting må være 100 prosent gjennomtestet og regelverket må være oppdatert. Men gevinsten og målet er alltid å gi publikum et bedre tilbud.

– Hvis vi hadde løst bare fem prosent av sakene maskinelt, kunne vi gitt så mye bedre service. Det er det vi jobber for.

Sverre minner også om at personvern har høy oppmerksomhet:

– Mange er bekymret for personvernet ved bruk av kunstig intelligens og sky. Ivaretakelse av personvernet og sikkerhet står alltid i høysetet i Skatteetaten, og vi er veldig bevisste på at persondata ikke skal sendes ut i skyen på en slik måte at de er tilgjengelige for andre enn etaten selv. Vi er også veldig oppmerksomme på å følge nasjonalt lovverk når det gjelder hva som kan lagres hos skyleverandører i Norge og i EØS-området.

Fremoverlent miljø

Det er klart at norske offentlige etater er på full fart inn i skyen, selv om det er en prosess som vil ta tid. Prosjekter som Fremtidens Innkreving er en del av disse ambisjonene. Og for å gjennomføre dette trengs det alltid flere dyktige IT-mennesker. Sverre selv er ganske fersk i etaten, og har allerede et svært godt inntrykk av miljøet.

– Jobben bryter med min tidligere oppfatning av hva Skatteetaten holder på med. Jeg var ikke en gang klar over at det var et så stort IT-miljø her da jeg begynte. Vi har alltid mye å gjøre, i teamet vårt er det masse aktivitet hele tiden. Vi har ikke all kunnskap i verden, og kommer det noe nytt, er vi villige til å lære oss det. Vi ser hva vi får ut av det. Vi er selvdrevne, og kommer hele tiden på nye ideer. Vi tester ut så mye vi vil, også ting som ikke er direkte knyttet opp til prosjektet vårt, sier han.

Han nevner også at det er mye motivasjon internt for å videreutvikle kunnskapene:

– Jeg blir motivert til å ta kurs, lese lærebøker, og prøve nye ting. Det har vært en veldig flott opplevelse å jobbe i Skatteetaten for min del, konkluderer Sverre Eiring.