Som sjefsarkitekt har Tore et skarpt blikk på det som er dyrt å endre
Hver morgen setter Tore Aamo Børresen seg på elsykkelen og sykler fra hjemmet på Rodeløkka og bort til Skatteetatens lokaler på Helsfyr i Oslo. Han liker å være uavhengig av rutetabeller og trafikkork, og ha kontroll på tiden det tar for å rekke første møte om morgenen.
At hverdagslogistikken går smidig er viktig for familiemannen Tore, for som påtroppende sjefsarkitekt er arbeidsdagen både hektisk og preget av mye møter.
Skatteetaten er inne i en omfattende digitaliseringsprosess. Det handler ikke bare om innkreving av skatt og avgifter, for etaten har de siste årene fått ansvar for svært mye av offentlig innkreving i Norge.
– Vi skal gjøre det enkelt for brukeren å gjøre rett. Det skal være enkelt å utføre sin plikt, og vanskelig å gjøre feil. Den målsetningen er en viktig driver for oss IT-arkitekter, sier Tore.
Fra javautvikler og fly til skatt og arkitektur
Tore har lang og bred erfaring fra IT-bransjen, og har jobbet med ting som er viktig for pengestrømmer før. Som javautvikler for et av de store flyselskapene, ble han etter hvert teknisk ansvarlig for billetterings- og backoffice-løsningene, og til slutt sjefsarkitekt også der.
Mange av de 21 IT-arkitektene og IT-strategene i gruppen hans i Skatteetaten har nettopp utviklerbakgrunn. Men det er også økonomer og folk med ulik bakgrunn fra strategiområdet.
– Det er ofte typisk at man har begynt som utvikler og blitt glad i å sette ting i system. Så blir man kanskje rekruttert til å ta mer ansvar og jobbe med litt større byggesteiner. For det er gjerne størrelsen på byggesteinene som er den store forskjellen som IT-arkitekt, forklarer han.
I Norge er det vanlig å tenke at en IT-arkitekt skal være en teknolog, men det behøver ikke nødvendigvis å være slik:
– Det vi holder på med er egentlig virksomhetsarkitektur, og for å lykkes med virksomhetsarkitektur tror jeg det er viktig at det ikke bare er IT-folk. Vi trenger folk med forskjellige bakgrunner. Det avgjørende er den systematiske og analytiske tilnærmingen, sier han.
Helhetsforståelse for et enormt felt — også om skatt
Digitaliseringsprosessene og det store ansvarsområdet til Skatteetaten, krever at Tore og hans kolleger har en solid forståelse av helheten.
– Vi gjør mye på plattformsiden for å tilrettelegge for en god utviklingsprosess. Vi sørger for å ha et felles tankesett for hvordan applikasjoner bygges.
Derfor jobber gruppen til Tore ofte tett på en ansvarlig arkitekt i prosjektene, og de tegner i samarbeid opp hvordan grunnrisset for en applikasjon skal være. Skatteetaten har en god del komponenter og løsninger tilgjengelig, som gjør at man slipper å gjøre alt på nytt hver gang.
Det er altså et mønster i hvordan applikasjonene struktureres, slik at det er enkelt å dra erfaringer fra ett prosjekt til et annet. Gruppa til Tore er derfor en rådgiver for prosjektene.
– Da kan jeg si, «dere bør snakke med folkene i dette prosjektet, for de har hatt akkurat de samme utfordringene», forklarer han.
Det er viktig å gjøre riktig fra start og få en god inngang til de ulike prosjektene. Slik slipper man å endre grunnpremissene for løsningene underveis.
En dimensjon ved oppdraget til IT-arkitektene er å lage løsninger som er gode og robuste, og kan forvaltes over lang tid. Ellers sløser man med skatteyternes penger, mener Tore. Derfor har han som sjefsarkitekt et skarpt blikk på ting som er dyrt å endre.
– Skattereglene og endringsadgangen vår er jo ti år tilbake i tid. Derfor skal systemene våre bestå over lang tid. Det er løsninger som skal vare lenge og forvaltes godt på et fornuftig kostnadsnivå.
Tore og IT-arkitektene må dermed også kunne en del om skatt.
– Det kan være vanskelig å vite hva du trenger og ikke trenger å skjønne av skattereglene. Ofte må jeg lese mye, bare for å skjønne at det er mye jeg ikke trenger. Men plutselig er det én setning som er helt avgjørende at jeg husker, sier han.
Viktig balanse mellom jobb og familieliv
Tore kom til Skatteetaten for åtte år siden, samtidig som han fikk barn. Skatteetaten hadde dukket opp i kikkerten da han innså at lang reisevei, kø og lange kvelder på jobb ikke var forenlig med familielivet.
– Jeg hadde en følelse av at Skatteetaten er et sted det skjer veldig mye. Her holder man på med viktige og grunnleggende ting for Norge, forteller han om motivasjonen for å søke på jobb som IT-arkitekt.
Og for familiefaren på Rodeløkka viste Skatteetaten seg å være midt i blinken.
– Det er uhyre spennende, men jeg jobber ganske ordinære arbeidstider. Det krever jo en viss disiplin også, for i min type rolle er det jo uendelig mange oppgaver. Men vi oppfordres til, og det legges til rette for, at vi skal kunne være her lenge, være et helt menneske og kunne leve et normalt familieliv, sier han fornøyd om arbeidsgiveren sin.
I tillegg til å kunne sykle til jobb, er han veldig glad i et annet sporty gode som de ansatte i Skatteetaten har. De kan nemlig bruke to timer av arbeidstiden hver eneste uke til trening. I underetasjen er det både gymsal, treningsstudio og garderobeanlegg.
– Det å ta seg tid i hverdagen til å gå ned og trene og klarne hodet er veldig fint, og det benytter jeg meg av i fullt monn. Jo fullere kalenderen blir, dess viktigere blir det å gjennomføre treningsøktene, sier han.
Tidligere var han mye på fellestreninger sammen med mange andre arkitekter. Da gjaldt det å ikke ta seg ut altfor hardt, slik at man orket å delta i de gode samtalene i garderoben etterpå.
– Det var der de virkelig gode faglige diskusjonene ofte fant sted, så det ville man jo gjerne få med seg, avslutter han med et smil.
