Slik lagde de sin egen software for å ha kontroll på verdikjeden

En norsk bedrift kan ha mange titalls eller hundretalls underleverandører, som igjen har sine leverandører. Det er ikke sikkert at alle disse driver etisk forsvarlig. Det å ha oversikt over hele verdikjeden kan være ekstremt tidskrevende.

I juli 2022 trådte åpenhetsloven i kraft, som stiller strenge krav til åpenhet og ansvarlighet i leverandørkjeden - helt ned til råvarene. 

Virksomhetene skal identifisere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og følge opp leverandører som potensielt kan bryte disse. 

Automatiserer innsamling av informasjon

PwC i Norge har sett potensialet i å forenkle prosessen når virksomhetene skal kontakte og kartlegge sine leverandører:

– Åpenhetsloven har som fokus at alle store virksomheter skal ta alt det gode arbeidet de gjør innen sosial bærekraft, og utvide det. De skal vurdere leverandørene sine også utover første ledd, og påvirke sånn at det blir gode arbeidsvilkår, der de kan, forklarer Marianne Støkken Pilgaard, advokat og direktør for PwC Gransking & Compliance.

Spørsmålet er hvordan en norsk produsent av dører skal vite at hengslene ikke er produsert med barnearbeid? De er jo bare kjøpt fra en forhandler. Det er her åpenhetsloven stiller krav til leverandørene.

– Det tar tid å ringe til leverandører og få dem til å grave enda lenger ned. Det er da vi begynte å snakke om Transparency Chain i PwC. Vi satt og drodlet på dette i et møte, noe som var starten på prosjektet. Etterhvert kom det flere kollegaer inn i prosjektet som tente på ideen, og dermed fikk vi grønt lys til å sette et businesscase. Vi samlet utviklere og involverte design-ressurser, sier Marianne.

Engasjerte kunder

Et av selskapene som benytter seg av Transparency Chain og har lovord å si om løsningen, er reMarkable. Det er en bedrift som har markert seg internasjonalt med sine slanke skrivebrett, og som benytter seg av mange leverandører i utlandet.

– Det ligger i DNAet vårt at vi ønsker å påvirke verden positivt. Menneskerettigheter og gode arbeidsforhold er veldig viktig for oss. Vi vil være et selskap som gjør ting riktig, fra styret til ledergruppen og nedover. Vi har en ganske ung ansattgruppe som er veldig engasjert, sier Magnus Gravem, bærekraftsansvarlig i reMarkable.

Gravem påpeker at også før åpenhetsloven ble vedtatt har selskapet jobbet med å ha kontroll på leverandørene sine knyttet til bærekraft, men at det blir stadig mer utfordrende jo lengre ned i verdikjeden man kommer.

– Nå må du gå helt tilbake til råvarene. Det er vanskelig. Verdikjeden vår, spesielt «wafer production», er kanskje verdens mest kompliserte produktkjede. Med en gang du begynner å gå nedover i kjeden, går kompleksiteten opp, og vår påvirkning ned, forklarer Magnus.

Sparer massevis av tid

Det er åpenbart at verktøyet til PwC gjør denne jobben betydelig enklere:

– Det verktøyet gjør som er enormt tidsbesparende, er at hvis vi måtte sende epost og excel-ark til alle våre leverandører, og de måtte sende det videre til sine, ville det blitt ekstremt mye manuelt arbeid. Nå har vi en løsning som gjør det automatisk, den sparer tid, gir mer strukturert data, og er brukervennlig.

– Du går inn på dashboardet og får en oversikt over hvem som er leverandørene, hvem som er rød risiko eller hvem som er gul risiko. Et selskap som ikke vil en policy som klargjør at selskapet jobber aktivt for å forhindre slavearbeid kan sammenholdes med informasjon om hvor det opererer, og hvilken bransje det er i, og da ser vi raskt hvor høyt risiko det er for brudd, sier han.

Han påpeker samtidig at det er ikke et mål å kutte ut leverandører, men heller få dem til å bli bedre.

– Vi forklarer leverandørene at per nå er dette en norsk lov, men det kommer til å bli en EU-lov veldig snart, og vil de gjøre forretninger i Europa, må de følge opp. Sånt sett vil det bli et konkurransefortrinn for de leverandørene som svarer ut norske krav nå, slik at de er klare når EU-kravene kommer. Men de må også skjønne at dette i utgangspunktet er en bra ting.

Gravem setter pris på at miljøet i PwC har utviklet løsningen, og forklarer at omdømmet til PwC sørger for at deres leverandører stoler på at data håndteres skikkelig.

– PwC er kjent i hele verden, og det at nettopp de står for verktøyet sørger for tillit. De har veldig høy troverdighet, også blant underleverandører over hele verden, sier han.

Tverrfaglig utvikling

Benjamin Matthews er en del av prosjektet hos PwC. Han har lang utviklererfaring og begynte i PwC for rundt to år siden. I fjor begynte han å jobbe med å utvikle Transparency Chain.

– Vi fikk noen måneder på oss, og satte sammen et utviklerteam som bestod av folk fra to ulike avdelinger som skulle samarbeide. Vi sørget for en kryssfunksjonalitet teamene i mellom, og Marianne Støkken Pilgaard var vår ekspert på alt med lovverk og juss. Dette var første gang det skulle bygges et helt nytt digitalt produkt i PwC Norge, så det var mye læring og mye å sette seg inn i, sier han.

Marianne forklarer også at Transparency Chain fungerer slik at PwC får oversendt leverandørlisten fra virksomheten, og sender e-post til disse, som ber dem fylle ut et spørreskjema på 44 spørsmål og laste opp hvem som er deres leverandører. Når skjemaene er sendt tilbake, tagger løsningen svarene inn i forskjellige kategorier og summerer det opp i et oversiktlig dashboard som viser risikoscore og status. Så sender løsningen automatisk nye forespørsler til nye ledd med underleverandører, og slik blir leverandørtreet kartlagt gren for gren nedover.

Den første versjonen av Transparency Chain lot bedrifter laste opp leverandørene sine og kunne sende e-poster med spørreundersøkelse. Siden den tid er funksjonaliteten betydelig forbedret.

– Vi kan nå samle svarene og verktøyet gir deg en oversikt over risiko. Det er nå en bedre brukeropplevelse og bedre grensesnitt, og det er også gjort en del omskrivinger på modellen. Det er blitt et verktøy som lar deg kartlegge leverandørkjeden din, der alt gjøres automatisk og som sparer deg for masse tid, avslutter Benjamin.