Kunstig intelligens og andre teknologier gjør kjørehverdagen din enklere. Møt menneskene som gjør det mulig

For mange er Statens vegvesen synonymt med drift av veinettet, trafikkstasjoner, skilt eller asfalt. Og det er jo korrekt - men Vegvesenet har også en svært moderne og fremoverlent IT-organisasjon, som satser stort på nye teknologier for å gjøre hverdagen til sjåfører enklere.

Vegvesenet har særlig fokusert på digitalisering de siste årene, og har siden 2020 opparbeidet seg et betydelig IT-miljø, som jobber med mange spennende prosjekter. Senioringeniør Hans-Petter Bauhr har jobbet i Statens vegvesen i ni år, og har opplevd endringen fra innsiden:

– Vi har en stor IT-divisjon i Drammen, som ble stablet på beina under den siste omorganiseringen i 2020. Tidligere har vi i hovedsak hatt en støttefunksjon, men nå har vi gått over til en primærfunksjon. Vegvesenet har virkelig vært på en digitaliseringsreise, og nå har vi ansvar for flere og flere spennende oppgaver, sier han.

Han viser til at den største endringen de siste to årene er at etaten er blitt mer kundedrevet, mer opptatt av hva som ønskes av etaten, mer opptatt av innsikt og det å være brukerorientert.

Lanserer nye produkter

Og det finnes allerede flere håndfaste bevis for omleggingen, for eksempel appen Vegvesen trafikk, som viser tilgjengelige kjøreruter, stengte veier, forsinkelser, status på hvileplasser for yrkessjåfører, og mye mer. Alt dette presenteres på en svært oversiktlig måte, og informasjonen er også tilgjengelig på flere flater, blant annet på web.

Hans-Petter forteller ivrig om hvor mye arbeid som ligger bak en slik applikasjon.

– Det ligger veldig mye UX-design bak fronten. Det med design er faktisk ganske nytt i Vegvesenet. Vi har hatt folk som har jobbet med det lenge, men nå er vi mer synlige mot publikum enn før. Interaksjonsdesign er viktigere enn noensinne. 

Maren-Elise Saarenpää Øien er UX-designer i Statens vegvesen, og er enig i at samarbeid mellom de forskjellige teamene, samt bruk av data og innsikt, er nøkkelen til vellykkede produkter.

– Alle tjenestene utvikles på bakgrunn av innsikten vi har opparbeidet oss. Den hentes ute i felt, vi oppsøker de som jobber i kontrollhallene, i trafikkstasjonene, ute på trafikkontroller, og vi henter tall fra forskjellige verktøy. 

– Vi har store mengder med data vi analyserer. UX-designerne er en del av de tverrfaglige produktteamene som jobber sammen. Det er et felles gruppearbeid mellom designere, utviklere, teamledere og faglig side. Det legger føringer for videreutvikling av løsningene våre. Det kjøres blant annet brukertester, der vi tester de digitale tjenestene våre sammen med brukerne og ser hva som fungerer, forteller Maren.

Kvalitetsdata er nøkkelen

Frontend er én ting, men det skjer også veldig mye bak kulissene. Det er blant annet veldig stort fokus på å sikre god kvalitet på data som kommer inn.

– Det er en europeisk standard for trafikkinformasjonsutveksling som heter Datex, og det er et av de viktigste baksystemene til Vegvesenets trafikkapp. Vi har alltid hatt data - vi har samlet inn data i alle år. Det er først nå når vi syr sammen de ulike kildesystemene, for å presentere ting på én flate, for eksempel trafikkappen, at vår datakvalitet blir utfordret, forklarer senioringeniør Sukhmeet Singh. 

Nå som publikum er koblet på Vegvesenet i større grad, og har bedre muligheter til å gi tilbakemeldinger, er det med på å gjøre kvaliteten på data høyere.

– Når vi etter hvert begynner å snakke om selvkjørende biler, skal vi være med på å visualisere nye tjenester rundt de konseptene. Første byggestein der er datakvalitet. Vi må være helt sikre på at vi vet høyden på alle tunellene, bredden på alle veiene, alle fartsgrensene. Vi må være trygge på at de er pålitelige data, sier Hans-Petter Bauhr.

Stadig mer automatisering

Sukhmeet Singh er enig: – Vi har fokusert mye på yrkessjåfører og deres behov. Før måtte de skrive ut PDF-er for å planlegge en rute, nå kan de bare plotte inn fra A til B, og får foreslått en lovlig rute i henhold til last og høydebegrensninger. Det er mye som ligger bak de systemene: Kunstig intelligens og mye data fra nasjonal veidatabank. Vi henter inn alt om veinettet og all sensorikk langs veinettet.

– Etter hvert beveger vi oss mye mot automatisert produksjon av veimeldinger. Hvis vindhastighet på en bru er over en viss grense, vet vi at den blir stengt om to minutter. Da trenger vi ikke å vente til noen ringer en veitrafikksentral for å melde det inn. Varsling av sjåfører kan skje automatisk.

–  Vi kan koble oss på skredvarslingsanlegg eller værdata, når vi vet at det er så mye fuktighet i lufta og en viss temperatur, så klarer ikke lastebilene den gitte stigningen. Da kan vi varsle entreprenørene om å salte veien før det oppstår problemer. Vi tar i bruk mye data for å være proaktive, og ikke reaktive, sier han.

Begge senioringeniørene er enige i at Vegvesenet også gir veldig mye rom for å ta kurs og videreutvikle kompetanse. Det er fokus på sertifiseringer når det gjelder skyteknologier, big data og lignende.

– Det er så sykt mye kul teknologi som ligger bak produktene våre, og det gjør at jeg har vært her i ni år. Det er stadig nye, spennende ting på gang, nevner Hans-Petter.

Stort potensiale i AI

Kunstig intelligens og maskinlæring er uten tvil blant områdene det fokuseres på. Ingeniørene nevner gledelig noen eksempler: 

– Vi kan kjøre med høyhastighetskameraer langs veinettet, og bruke objektgjenkjenning for å detektere sprekker og manglende bolter i rekkverk, eller skader som ikke er utbedret. Før måtte vi kjøre i 20 km/t og filme med vanlig kamera, og så måtte en person sitte og se på det og analysere. Nå kan vi kjøre i 80 km/t, analysere bildene med AI, og få opp at på E6 må de og de skadene utbedres.

– Vi har også hengt opp kameraer på flere døgnhvileplasser, der analyserer vi bildene hvert minutt, og får kapasitetsinformasjon på det. Dette får sjåførene god nytte av, sier Bauhr.

De påpeker likevel at det å jobbe med kunstig intelligens ikke er så enkelt som man kan få inntrykk av.

– Der er det mye teknologi å dykke nedi, AI virker veldig enkelt i media, men hvis du ser på algoritmene og hvordan de funker, er det et vanskelig materie. Det er ikke så plug & play som man kan tro. Det er prosessmodeller som må trenes. Det er mye arbeid som ligger bak det. Vi trenger flere teknologer som kan jobbe med dette feltet!, sier Sukhmeet Singh.

Fremoverlent miljø

Tilbake til Maren-Elise Saarenpää Øien, som fremdeles er relativt nyansatt i Vegvesenet. Hun går god for at miljøet i Vegvesenes IT-divisjon er fremoverlent og veldig inkluderende.

– Jeg var ganske bestemt at jeg ville inn i det offentlige, og Vegvesenet hørtes veldig spennende ut i intervjuet, med tanke på å være med på den smidige produktreisen som akkurat hadde startet. Det var fint å komme inn og jobbe i tverrfaglige team, sånn at du får utfordret deg selv på andre måter enn å bare jobbe med UX. Du møter utviklere, fag, teamledere, kunder. 

– Dette med kompetanseutvikling er viktig. Du kan utvikle deg i Vegvesenet. Alle mulighetene er åpne her, også for å innta nye roller som for eksempel prosjektleder eller teamleder. Det er også mye spennende som skjer på designsiden, så det er interessant å være med på den utviklingen og bidra der. Vi er syv interne UXere og gleder oss til å bli enda flere, sier hun.

Statens vegvesen har sine IT-miljøer i Drammen, Moss, Trondheim og Bergen. Ifølge Maren er det også viktig å påpeke at det skjer mye sosialt både innad produktteamene og seksjonen, med divisjonssamlinger, kompetansedager, og bedriftsidrettslag. Det er mye velferdstiltak.

– Det er mange gode folk som skaper gode sosiale arenaer her. Jeg så ikke for meg at det var shuffleboard her på kontoret – men opplevelsen med å jobbe her har vært over all forventning. Jeg er overrasket over hvor bra miljø det er, man føler seg veldig velkommen og ivaretatt, avslutter hun.