Funksjonaliteten i Kartverkets app «Hvor?» skal overtas av Den Norske Turistforening og blir tatt med i videreutviklingen av DNTs turplanlegger-app «UT».

Endringer innebærer at Kartverket kan frigjøre ressurser til å holde liv i samfunnskritiske nasjonale fellesløsninger. Hvor?-appen fjernes fra App Store og Google Play fra årsskifet.

– Vår hovedoppgave er å sørge for at kart og eiendomsinformasjon kommer til nytte i samfunnet. Da er det viktig at vi gjør det lett for andre å bruke våre data til å utvikle produkter som kan konkurrere i et internasjonalt marked. Gjennom samarbeidet med DNT viser vi hvordan samarbeid om deling av geografiske data kan gjøres, sier direktør Knut Bjørgaas i Kartverkets landdivisjon i en pressemelding.

Det kan være ganske mye jobb å bytte smartmobil, også når mobilene har samme operativsystem. I alle fall på Android-enheter er langt fra alle app-data som synkroniseres med brukerens Google-konto, noe som blant annet betyr at brukerne på nytt må logge seg inn i mange apper.

Google er nå i ferd med å utvikle en ny løsning kalt Restore Credentials, som potensielt kan gjøre bytte eller resett av Android-mobiler enklere. Funksjonaliteten er allerede gjort tilgjengelig i en testversjon på enheter med Android 9 eller nyere, dersom de som også har Google Play Services Core version 242200000 eller nyere.

Restore Credentials innebærer at en gjenopprettingsnøkkel generert av appen blir lagret i Googles skytjenester, dersom brukeren ønsker det og appen har fått støtte for det. Når brukeren logger seg inn på Google-kontoen sin på den nye mobilen, vil appen få tilgang til denne nøkkelen og automatisk å logge inn brukeren. 

I februar fant Nkom alvorlige sårbarheter i de digitale kommunikasjonsnettene i Trøndelag. Nå foreslår regjeringen å gi 50 millioner ekstra til utbedring.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) påpekte en alvorlige sårbarheter i transportnettene som all mobilkommunikasjon, bredbånd og internett i Nord-Norge og Trøndelag er avhengig av. Nkom mente det var nødvendig med rask utbedring.

Nå foreslår regjeringen 50 millioner kroner ekstra til dette arbeidet, skriver Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding.

– Tiltakene som nå vil bli satt i verk, vil komme kritiske samfunnsfunksjoner, som helse- og nødetater, til gode, og er særlig viktig i den geopolitiske sikkerhetssituasjonen Norge står overfor, skriver departementet.

De 50 millionene kommer i tillegg til 25 millionene som allerede er satt av innenfor den opprinnelige budsjettposten for telesikkerhet- og beredskap i år.

Jens Rugseth, som har vært med på å bygge opp eller drifte de børsnoterte teknologiselskapene Crayon, Sikri, Link Mobility, Cyviz og Techstep, flyttet til Sveits for to år siden for å unngå det han i et innlegg på Linkedin omtaler som «en rasering av aksjonærverdier i milliardklassen for meg og for selskapenes andre aksjonærer».
 
– Flyttingen gjorde at jeg unngikk å måtte kreve selskapet [Link Mobilty, red. anm.] for utbytter til å dekke en skatteregning på over kr 50 mill for 2022, mens aksjekursen var svært lav, skriver Rugseth. 

– Økonomisk har det vært en stor suksess å si fuck you til Støre og Vedum, legger han til.

Det nye journalsystemet som sykehusene i Helse Sør-Øst nylig tok i bruk, er fredag nede.

Engelsk er det språket barn og unge bruker mest når de er i sosiale medier, eller ser film, serier eller TV-program, viser tall fra Medietilsynet.

Samtidig viser undersøkelsen « Barn og medier 2024» at unge fortsatt foretrekker norsk når de leser, ser eller hører på nyheter. Medietilsynet har kartlagt medievanene i aldersgruppen 9 til 18 år.

– Dersom norsk bare blir brukt i bøker og aviser, mens engelsk dominerer i sosiale medier, dataspill og på andre digitale flater, erfarer barn og unge at norsk ikke fungerer i en moderne verden, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Mer engelsk

Bruken av norsk i sosiale medier faller. I år oppgir kun 28 prosent at de hovedsakelig bruker norsk, en nedgang fra 35 prosent i 2022 og hele 44 prosent i 2020.

– Tallene viser at de unge velger norskspråklig innhold når det er relevant og tilgjengelig, slik som nyheter på nett, radio og TV, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Men i dataspill og sosiale medier dominerer engelsken, og det er vanskelig å finne fram til det gode innholdet på norsk.

Forskjell mellom kjønnene

Samtidig er det spesielt blant unge i alderen 13–14 år at engelsk dominerer.

– Vi vet at leseferdighetene går nedover, og at både barn og voksne bruker mindre tid på å lese. Da blir det desto viktigere å være oppmerksomme på hvilket språk ungene møter og bruker på fritiden, sier Wetås.

Trenden viser også at gutter i større grad enn jenter bruker engelsk når de konsumerer nyheter, bruker sosiale medier og ser på Youtube. For film- og TV-innhold er det derimot ingen kjønnsforskjell i språkbruken.

Undervannskabelen som ble brutt mellom Sverige og Litauen, skal nå repareres. Svensk politi mistenker at kabelen ble utsatt for sabotasje.

– I løpet av neste uke skal vi være i gang med trafikken igjen, sier administrerende direktør Natalie Frenzen i Baltic Offshore til radiokanalen P4 Kalmar.

Selskapet hennes har fått i oppdrag å reparere kabelen.

Kabelen var en av to telekommunikasjonskabler som ble skadet i Østersjøen tidligere denne uken. Den andre var en kabel som gikk mellom Finland og Tyskland.

Halvparten av oss stoler mindre på nyhetsinnhold laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI), viser en undersøkelse fra Mediebedriftenes Landsforening.

46 prosent av alle nordmenn stoler mindre på denne type innhold, selv om det er kvalitetssikret av journalister, viser undersøkelsen fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Det betyr at vi må bli enda flinkere til å kommunisere hva vi gjør og hva vi ikke gjør, sier MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey til Kampanje.

Stadig flere redaksjoner bruker KI i daglig nyhetsproduksjon, blant annet for å lage korte oppsummeringer av lange nyhetssaker eller for å lage chattetjenester som kan snakke med brukerne.

Like mange i undersøkelsen, 46 prosent, sier at de stoler like mye eller like lite på nyhetsinnhold som før. 3 prosent sier de stoler mer på innhold som lages ved hjelp av KI.

Undersøkelsen viser også at 55 prosent har sett nyheter i norske medier som helt eller delvis er laget med KI, og 11 prosent sier de har brukt chatteroboter for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet.

Snart fylles innbokser, plakater og postkasser med tilbud fra black week. KI kan gjøre det vanskelig å skille ekte reklamekampanjer med svindel, advarer Frende.

I motsetning til tidligere, er ikke skrivefeil og dårlig språk lenger et kjennetegn på falske kampanjer, tekstmeldinger og nettsider, siden innholdet i dem kan skrives av kunstig intelligens med perfekte norske tekster, skriver Frende Forsikring i en pressemelding.

– Tiden da skrivefeil avslørte bandittene, er forbi, sier sikkerhetsspesialist i selskapet Torgeir Pettersen.

De oppfordrer derfor alle til å sjekke at alle tilbud, som det vil florere av i tilbudsuken «black week», er ekte.

Et råd er å gå inn på nettsidene som en tilbudskampanje refererer til. Er ikke tilbudene der, burde man styre unna, advarer Frende, som også oppfordrer til varsomhet rundt nettsider.

Nettbutikker som har domener som slutter på «.shop», «.store» eller «.online», er nemlig også tegn på svindel, sier de. Det samme er manglende kontaktinfo og dårlige omtaler på google, legger de til.

De ber også folk være varsom på falske sms-er. I en slik kan det for eksempel hevdes at du må logge inn for å endre et leveringstidspunkt på en pakke som ikke ble levert.

– Får du en slik nå under Black Week er det lurt å styre unna. Ikke klikk, anbefaler Pettersen, som heller anbefaler å bruke pakkeleverandørers egne apper for pakkesporing.

Den finsk-amerikanske leverandøren av telekom-utstyr, Nokia, forteller at de har fått en multimilliard-kontrakt – i dollar – med den indiske mobiloperatøren Bharti Airtel. Kontrakten handler om at Nokia over flere år skal levere 4G- og 5G-utstyr i en rekke indiske byer og stater.

Nokia vil levere sin 5G Airscale-portefølje, som inneholder basestasjoner, baseband-enheter og siste generasjons massive mimo-radioer. Alt sammen drevet av en energieffektiv system-på-brikke-teknologi kalt Reefshark. Selskapet skal også levere utstyr for (kunstig) intelligent overvåkning og styring. Nøyaktig hvor mange milliarder avtalen koster, sier ikke pressemeldingen fra Nokia noe om.